I forrige uke hadde vi besøk av foredragsholder Guttorm Fløystad ved Oslo Voksenopplæring på Skullerud. Fløystad foreleser for skoleledere og lærere om verdien av samhold og felleskap. Han påstår at frihet kun er noe som oppnås av individet i et "rom" som er preget av felles forankrede verdier som nettopp sikrer at individer kan blomstre.
Men fløystad tegner et bilde av noe som truer dette. Noe raskt og hurtig der ute, kontrollert av folk som ikke ønsker et kritisk kollektivt korrektiv. Et kollektiv hvor individer ytrer seg kritisk med kraft som får næring fra av å være trygt forankret i felleskap. Medisinen mot denne menneskelige fornuften blir å vektlegge vår alles suverene rett til å velge akkurat hva vi vil i markedets store frodige supermarked.
Det fløystad ikke gjør, er å adressere fabrikasjonen av dette limet inn i en bestemt politisk retning, eller å tegne et klart bilde av hvem denne fienden er. Altså bringer han ikke filosofien helt fram til å dreie seg om politikk og konkret styring. Jeg har hørt noe om brytningen mellom en mer politisk fragmentert vestlig filosofi og en strengere politisk vitenskaplig filosofi som det ble jobbet med i nyere tid i Moskva og en del andre europeiske land.
Derfor ble jeg nysskjerrig på et møte mellom Sigurd Lydersen, som har studert denne retningen og Fløystad. Et par dager etter satt vi på Bristol. Selv kan jeg lite filosofi og vitenskapsteori, men har fått vekket en interesse gjennom samtaler. Samtalen gikk lett og ledig mellom den unge og gamle på Bristol. Fløystad tegnet et bilde av det filosofiske miljøet på Blindern som foreløpig for lukket og uvillig til å la studenter jobbe med andre retninger enn de sentrale folk på instituttet selv kan og jobber med. Slik sett så mener jeg, Braanen, at det ville være av stor betydning å invitere og åpne avisa for en brytning mellom forskjellige ståsteder som betrakter det samfunnet og limet som Fløystad holder så høyt.
Med vennlig hilsen gryende filosofi og vitenskapsteoriinteressert lærer
Gordon Ivan Johnsen
"- Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker. Det er umulig å være menneske alene, dette er essensen av menneskelighet. Vi eksisterer i et delikat nettverk av gjensidig avhengighet. Den eneste måten vi kan komme oss opp av denne grøften er sammen. Den eneste måten vi kan være rike og trygge er i felleskap". Fra Desmond Tutus tale i Trosmø forleden.
