Thursday, January 25, 2007
slutten av uka
Ellers er vel det å lese en del bøker en fin måte å lære språk på. Derfor kontaktet jeg Dam i dag, og en hyggelig sjef svinger innom med bøker av Frid Ingullstad. Det er hun som har solgt så mye, en helt i fengsler, lest av folk, men ei plass til i forfatterklubben. Hun skriver en bok i måneden.
Debatten til gode snille Viggo synliggjorde noe av den samme aksen. Halvorsen for styring, kontroll og stat, hese Siv for folks dømmekraft, markedet er folk, slutt å frykte og svartmale dette markedet. Sa hun i hvert fall...
Ugh, ellers er jeg uten mitt treningskort, det er gått ut det som jeg flittig brukte forrige semester. Det blir lett lite trim, kun vandringen i gangene på Skullerud Vo, og det blir ikke nok.
Saturday, January 20, 2007
Utvikling av organisasjoner- utviklingen av mennesket
et skjelett er blitt tydliggjort Skrevet av gordon ivan johnsen 13.januar.2007, kl 00:14 |
Det er en dualitet i LO konflikten, på et vis svekker den LO, på den andre siden kan vi si at det styrker LO. Det viser at maktmisbruk og mobbing ligger latent i alle maktstrukturer. Vi ser det til og med i LO, ergo er LO en meget viktig organisasjon, arbeidsoppgavene ligger og venter over alt. Det positive med at Yssen nå forteller om mobbing er at det åpner opp for at andre også tør å si i fra. Dette nærmest uavhengig av at en sak kan ha flere sider. Det påståtte store sykefraværet i Norge har nettopp noe med at folk opplever at de stues bort i arbeidsoppgaver hvor de ikke får brukt sine evner, og at de nærmest nektes se større sammenhenger og søke nye arbeidsoppgaver i kraft av nyervervet kunnskap. På toppene kan sjefer sitte og hidre bevegelse. Som kontigentbetaler må jeg jo og si at LO opptrer noe arrogant ved å ikke nå trekke noe allmet ut av situasjoner, virkelig stadfeste at de jobber for at folk skal verdettes, få bruke seg selv, ja nærmest settes fri... |
Wednesday, January 17, 2007
strukturer
De nødvendige forandringer.
Når det for noen dager siden ble rullet opp nyheten om at danske statsborgere angivelig driver med terror, er dette interessant for oss i Norge å ta tak i. Lenge har vi i Oslo hatt en strukturell segregeringspolitikk. Jeg vil nevne aviser, skoler og yrkesliv, som konkrete områder hvor fra denne politikken suger næring.
Aviser omtaler konsekvent mennesker med en annen hudfarge enn hvit, som innvandrere og ikke som nordmenn. Dette sementerer og implementerer en holdning hos oss som godtar hudfarge som rangering. Jeg skal forklare hvorfor. Under pressedekning av kriminalitet presenteres mulige gjerningsmenn med annen hudfarge som innvandrere. Dette flytter fokus fra oss som samfunn som løser av kriminalitetens årsaker, ut til noe ukjent og farlig. Det frikjenner oss som samfunn. Slik blir altså de påståtte terroristene i Danmark identifisert som utlendinger, og ikke som Dansker. Skulle danske strukturelle årsaker kunne være påvirkelige faktorer for å hindre terror generelt, er det farlig at fokuset, som skulle stå på dansk jord, flyttes ut til frykt for noe der ute. Ved at journalister nå begynner, enten det har skjedd en mann en urett, han har gjort noe bra eller om han har gjort galt, å kalle han oss, blir han oss. Nå skriver de konsekvent utlending, eller den ikke etnisk norske mannen. Dette er rasistisk fordi allment samfunnsliv, og samfunnets utfordringer, vinkles journalistisk ut i fra folks hudfarge.
Skoler og språkopplæring for innvandrere er strukturelt med på å isolere innvandrere ved å plasser dem i egne store språksentre, segregert fra oss som kan språket så godt. Altså er utdanningspolitikken rasistisk. Denne isolasjonen, gjennom at nye folk stort sett blir værende utenfor de utdanningsinstitusjoner hvor andre norske går, fører til at mange unge folk fra andre land, treffer kun andre i samme situasjon. Språk læres nemlig i kontakt med de innfødte. Dette fører oss fram til neste stopp, arbeidet.
På arbeidsplassene må det åpnes for at de som er nye her, og ikke kan så mye norsk, allikevel får lov til å bli økonomisk integrert. Språket må rett og slett deles av oss med dem, slik gis norske vanlige arbeidstakere en viktig pedagogisk jobb. Vi kan ikke ha det slik lengre at Oslo har så store økonomiske forskjeller, som segregering fra arbeidslivet fører til. Å bli sendt til stadig nye tiltak med lav lønn, gir riktignok lave arbeidsledighetsstatistikker, men gjør at mange kompetente folk ikke får brukt seg selv. Dette betyr at det må skrives tekst som dytter mot og fjerner segregeringsmønstret i Norge.
Lærer Gordon Ivan Johnsen
Ved Skullerud Voksenopplæring