Friday, November 12, 2010

Helgehilsen

Jeg måtte ta et bilde av middag jeg lagde også. Fisken er merluza, den er ganske lik torsk, men ikke så god. Men jeg har ikke glemt kokekunstene her nede, selv om en restaurantmiddag koster 7 euro.







Hei!
Jeg er fortsatt i Torrevieja. Det er ganske varmt om dagene, og jeg har svømt i sjøen i dag. Ellers går tiden med til å lese og forberede meg til eksamen i nordisk, hjemme-eksamen, som jeg har i en uke, fra 17. november. Det er greit!
Jeg har tatt grønt kort i golf hos Jan Skoglud http://www.paltto-golf.com/no/index.php han var tidligere gift med kusina mi, Veslemøy, og han er en meget flink golflærer. Her er det få turister, og det er liksom litt skrapa for penger. De som jobber i restaurantene rydder av ett glass av gangen, tørker bordet to ganger og holder kåken i gang, er travle, om sjefen kommer. Det gjelder uansett å ta vare på de kundene som fortsatt kommer. Snart er det igjen mange folk som kommer til Torrevieja, til våren i april. Nå er det en rastløs, kanskje syntetisk puls her, biler som suser rundt med høy musikk, men ingen som hører det, ingen på fortauene, pressa kvinner som må tjene penger på sexsalg i barer, restauranter som er havtomme.
Allikevel er det et visst liv her, blant annet fordi det er så mange gamle fra Spania. De går gjerne ut og tar et glass og en tapas, ser Real Madrid banke et annet spansk lag, danser på bar, 80 år og rank!

Det er en del folk på strendene, igjen pensjonister, fra Madrid og blant annet fra nordiske land. Der henger vi over campingstolene og snakker, mennene med hverandre, vennlige, koketterende, liksom litt for hyggelige mot hverandre, man har nådd et vennelig fristed der ikke konkurransen lenger er. Store menn lar ordene stryke den andre oppetter ryggen, det minner om smisk, sola og bølgene rammer det hele inn; "kommer du i morgen også?"
Jeg går litt på norskeklubben og synes det er hyggelig å treffe landsmenn her nede.
Finanskrisa er alvorlig i Spania, og samholdet blir viktig for dem. Her gjeder nok mer at samhold gjør sterk. På barene og cafeene treffes folk, over et glass og litt tapas, mange som har leilighet her flytter til slekta, leier ut kåken sin og får slik litt mere penger. Boligprisene har sunket mye den siste tiden og det er mange leiligheter til salgs eller til utleie her. Her kan man få kjøpt en fin 3-roms leilighet for 800 000 kroner, tror jeg da. Jeg leier at et svensk firma som heter Mas Amigos, og det er en svenske som eier leiligheten. Den er ok, men ganske enkel. I dag var det marked i byen, det er et kjempestort marked hver fredag. Det er hyggelig og mye bra mat og mange ting fra Marocco. Det er vakre farger og jeg legger ved noen bider derfra. Jeg opplever spanjolene som veldig hyggelige.
Jeg sender hjemover tanker og gleder meg til å gå på ski til vinteren, om noen er med?
Hilsen ivan





Sunday, September 12, 2010

framme i Torrevieja




Jeg er nå i Torrevieja, en spansk by sør for Alicante. Det er vakre strender her og hyggelige folk. Jeg synes at sjøen virker ganske ren og ok og det er veldig varmt. Jeg har fått leid meg en hyggelig liten leilighet midt i byen. Det er jo ikke en stor og spennede by som Berlin, men det er mange spisesteder og hyggelige utesteder. Det er steder fra så mange nasjoner og det er billig her.
Men jeg skal fortelle litt om kurset i Tysland:
Jeg er nå ferdig med Action Theatre kurset i Berlin. Jeg likte meg godt i byen og spiste godt. Sprøstekt and , spredd i en vifteform over ferske grønnsaker i sur-søt saus med kritthvit ris, varm ris, veldig godt! Det gled raskt ned som måltider spist alene ofte gjør, ingen ord eller spørsmål som skaper pauser i luftbroa mellom meg og anda. Det kosta 6-7 euro, altså ca 55 kr, Berlin er billig og god. Tyskerne kan mat!
Det er en nærmest post-prigersk åpenhet i Berlin. Slik at når den snåle mannen med den digre pratesalige papegøya glir forbi cafebordene i Bergmannstrasse, gjøres det ikke en borgelig øyenbrynheving ellers sendes et ironisk øyeglimt, nei da, det tygges videre og alt bakes inn i et stort VI. Jeg fikk også e-poster fra folk på kurset og deres venner med invitasjoner til grilling osv. Alt sprettes liksom opp, med oppfordring til å ta med alle på grillinga, elskere, x-elskere, fiender og venner.
Det var spennede å møte mange tyskere som jobba så hardt på kurset. Det var og et par kvinner fra USA der. Engasjerte og seriøse. Jeg synes Sten Rudstom er en flink lærer. Vi gjorde mange øvelser som er knyttet til lyd, språk og bevelgelse i samhandling med andre. Det er kursing i improvisjajon, og mange på kurset jobber med dans, forestillinger og impro- teater. Det var og en del folk som driver med forskjellige typer alternative behandlingsmetoder.
Det som er artig og fungerer for meg er å tørre å gi følelser en lyd og et uttrykk, og det å gjøre mange av de gøyale øvelsene sammen med andre. Det var så mye flotte folk på kurset.
Det jeg ikke liker så godt var den litt for alternative vinklingen. Jg synes Action Theater burde kommersialiseres, slik at i stedet for at et fotball-lag resier på helgeturer og skyter på hverandre med paintball for ti-tusner av kroner, kunne de tatt et kurs med Sten og lært noe om samhandling og bruk av rom og det å skape mønstre sammen. En av øvelsene jeg liker veldig godt heter: stå, gå eller løp. Vi lytter til hverandre og har disse tre mulige bevegelsesmønstrene og det danner seg kanskje noen. Det er spennende, og den øvelsen finnes også i flere varianter, hvor man også kan bruke lyd i tilleg til å stå, gå eller løpe. ARTIG!
Jeg likte ikke at vi gikk rundt barbeint på matter som var umulige å vaske, som bare ble støvsugd. Mange øvelsene er på flere nivåer, altså man ligger en del på gulvet, i et godt opptråkket miljø, for å si det på den måten. Siste kvelden hadde vi en forestilling og det var veldig utfordrende for meg.
Slik sett er det nå deilig å være i et spansk rolig skinke- oliven og bademiljø. Det er lange sandstrender her og det er veldig godt og varmt. Dessverre var jeg syk da jeg kom hit. Jeg hadde bestilt en leilighet som hadde noe galt med luftinga, den var rett og slett hermetisert og fuktig, slik at jeg ble skikkelig astmadårlig og har vært to ganger hos legen. Det er flinke leger her og gratis. Nå får jeg heldigvis lest og konsentrert meg.

Hilsen ivan

Monday, August 9, 2010

Karl- Marx-Strase Berlin

I dag var jeg å handlet her. På kurset er det hyggelige folk fra Tyskland, men også fra andre land. De er blant annet opptatt av menneskerettigheter på tvers av landegrenser. Det er krefter i Tyskland som vil bekjempe fattigdommen og sikere at alle er innenfor et vi. Kan det lages modeller som sikrer alle mennesker en del av inntektene naturen gir oss. Hva sier du til den Jonas?
Tyskerne er veldig gode med mat. Jeg synes det er veldig mye godt å spise her.



Posted by Picasa



Posted by Picasa

Bilder fra Berlin




Posted by Picasa

Sunday, August 1, 2010

I Berlin

Jeg har kommet meg inn i leiligheten til Kjetil. Det er en fin, liten 3-romsleilighet nær Alexanderplatz. Solide gårder her. Mye plass mellom dem. Noen fine trær i bakgården. Du går forbi Karl-Marx- Alle, videre Otto Braunstasse, så er Barnimstrasse en sidegate.
I dag fikk jeg meg en tur til Kottbusser tor i Kreuzberg. Det er så mange hyggelige plasser å være ute.
Jeg fant stedet Action Theatrekurset skal være, og senere så jeg en improforestilling med av en gruppe som jobber med Sten Rudstrom http://www.stenrudstrom.com/bio.html. De bød på seg selv og det var spennede å være der. Han skadd i et bein og satt en del. De brukte noe språk, mye lyd, rytme og de forholdt seg til hverandre og skapte noe sammen. Startet alene, men etter hvert kom gruppa tettere og spilte sammen. Det var preget av en behagelig sommerletthet og humor.

Berlin er rom og varm. Det er godt og varmt. Det er deilig å være her. Jeg savner dog et kaldt fjellvann eller en dukk i Sognsvann, helst kanskje sjøens friskhet. Etter improforestillingen fikk jeg sitte på hjem med en fyr og han fortalte at det er noen fine utendørsbad her. I morgen starter på sett og vis høsten. Det blir morro med kurs javel, men jeg må også lese nordisk.
Et lite dikt
Stadig er noen gjester, mens andre eiendom fester. Folk drar hit og dit.
forventede gjesterolle, Du skaper mye slit.

Over og ut fra Tyskland. Neue Deutslandt.

Sunday, July 11, 2010

Action Theare i Berlin

Ute siler regnet, en tidløs strøm av kjent trygg melankolsk lyd, jeg har permisjon ett år fra Skullerud. Jeg skal lese ferdig nordisk, levere oppgaver over nett.
31. juli reiser jeg til Berlin. Der skal jeg gå et action theatre kurs i en måned. Fra september drar jeg videre til Torrevieja i Spania. Der har jeg leid en kåk av en norsk fyr. Den ligger nær Los Loco stranden. Håper blant annet å få lest, skrevet og svømt.

Saturday, March 20, 2010

Fredag


I Sandefjord på besøk hos Artur. Her er Artur med langpanna.
Min gamle studievenn.
I går var på middag hos en irakisk familie i går. De fortalte om hvor forferdelig det er i Irak etter krigen og kaoset den skapte. De fortalte om familemedlemmer som var skadd eller drept. Jeg har nå her i kåken min besøk av Artur. Det er hyggelig.
Jeg gleder meg til å gå på ski på søndag. Selv om snøen nå ligger som er såret dyr, ikke helt hvit, sammentrukket og på vei bort. Jeg liker snø, sikkert fordi jeg vokste opp på landet og var mye på ski.

Friday, January 22, 2010

Godt Nytt År!

Hei,

jeg har det ok. Jeg har søkt stipend for neste år. Mest av alt har jeg følt at jeg trenger og ønsker å ta permisjon en periode. Men jeg er litt usikker på det også, men i så fall kanskje fra høsten. Jeg håper at vi kan få flere praksisplasser til elver på Skullerud. Jeg jobber med saken.

Jeg har fått gått en del på ski allerede. Jeg savner å gå på et kurs, å male eller spille teater, eller at jeg sammen med noen andre, kan lage noe morsomt. Få folk til å le, hehe.

Så er et nytt tiår i gang. Ferdig med et heavy tiår med krig.

Jeg håper sånn at vi går mot fredligere tider, men jeg frykter det motsatte. Jeg er redd at polariseringen mellom de som kjemper mot og vesten får flere aktive på begge sider. En kamp mellom krefter på forskjellige stadier, rik og fattig, mellom (ikke samlet) tradisjon og på den andre siden bevegende, militær, journalistisk makt, men også en side som kan forandre kurs gjennom ordets krutt. På den siden som kjemper mot, er struktur og økonomisk inkludering stikkord.

Men det er en frykt jeg har, en følelse, men den stemmer ikke, den må ikke det!

Den er like vag som den følelsen de voksne har, de som går rundt med lutende skritt og dommedagsstemmer i topplokket. Sorry munk, kinserne vil også ha bil og kjøleskap! Men gjerne miljøvennlig. I det hele tatt synes jeg det er litt patetisk når man snakker om Kina som et land, så mange som de er!

Kampen mot fattigdom og forståelesen av behovet for en jevnere fordeling, er den viktigste kampen for vår klode. Teknologi, matematikk, kritisk tenkning og virkelig ytringsfrihet!

Jeg håper ikke at de sterke kreftene forent mot oppvarming, kommer til å hindre fattige land i å kunne utvikle seg.

Heller at vesten forstår at brutalitet og vold skaper mer vold. Våpenproduksjon har vært en fantastisk innbringende industri de siste tiårene, men kun for firmaene som tjener penger på det.

Men det er noe som opptar meg. Det er at det ligger en motstand mot å snakke om de problemer folk har med å betale, problemer fordi de ikke har spenn.

Det ligger en type pietisme i å ikke ville snakke om penger, og da blir det fritt fram for hauker å kreve og kreve, ete hjertet ut av folk.

Det er noe selvgodt, eller i hvert fall ufullstending, i vår hyllest av ytringsfriheten, samtidig med at man godtar at folk som ikke har råd til husleia, kastes på dør. Kanskje er det ikke bare en handling, men rett og slett en type ytring, det gårtkvalte gulpet, i det hodet treffer asfalten utenfor.

Er det bare skrift og tegninger som faller inn under ytringsfriheten, eller er en ytring også annen handling? Gulp!
I stedet for struktur, snakkes det om indre, individuelle moralske forandringer i individet. Disse halvblinde fokuseringene finnes blant annet innen barnevern, helsesektor og undervisning.

Denne Jørgen Skavlan har irritert meg veldig med sine uttalelser om at det ikke finnes slitere i samfunnet. Jørgen, hva med folk som er omsorgsarbeidere, bussjåfører? Ville høyere lønn, kanskje en femtedel av det du tjener, ville kunne hjelpe på sykefraværet?

Jeg tjener ok og har dessuten litt ekstrajobbing ved siden av lærerjobben. Jeg er jo også en legesønn, dog skavankert fordi jeg vokste opp på landet strebende med å komme inn, smelte sammen og bli en del av, om ikke skog og vann, det ble jeg i høy grad, proff som jeg er på ski, men ikke helt en del av de andre. Det er Mange som har det litt slik da, tenk på alle prestebarna rundt forbi!

Men pengestrømmen er også noe begrenset fordi vi er seks søsken. Jeg følte meg ofte litt fattig som barn, men det var kanskje i mangel på centimeter, stutt som jeg var, plass på laget manglet, og det var litt mangel på nok fysisk kontakt med andre der. Men det var også mye kult gutteliv med ski og fisking. Jeg har fortsatt kontakt med en del der, og savner å treffe Bent-Ove!



Ellers har jeg kost meg i jula, blant annet med en tur til Sharm el Sheik sammen med Kai, nå før jul. Jeg legger ut bilder neste gang jeg er inn på bloggen.

Havet var så frodig av allverdens vakre og fargerike fisk. Det var helt utrolig å svømme i det. Liggende på overflaten, seende ned på en strøm, et biologisk teppe av levende små fargeenheter, under dem dykkere, de modige med surstofftank på ryggen, jeg er litt redd for å ta et slikt kurs.

Små rastløse svømmeturer utenfor koralkanten, så dypt ned. Det var en mann som sa han hadde sett en hvalhai. Det var vild og krevende sjø, noe annet enn de litt store, turistifiserte shoppingområdene på land, på land. Deilige varme land.

Vannet var varmt og det var så bra å få sol og varme. Jeg fikk svømt og trent en del. Morgenen skrev jeg på en hjemmeoppgave i nordisk. Det gikk ok. Jeg fikk B. Kai har tidligere hjulpet meg med fonetikken. Han er proff.
Vi tok en flytur inn til Kairo. Buss derfra, og etterhvert, som et dykk ned i noe grovt, mytisk, og en voldsom historie, så vi pyramidene. Nærmest dryppende av bloooood!
Det var fint, og det er et fantastisk historisk musseeum i Kairo. Å kjøre buss er nok vel langt, men flyturen var guffen.

Jeg må løpe til bokhandleren nå, slik at jeg får kjøpt en bok jeg mangler. Pcen min har konka ut, så jeg har levert den til reperasjon.
Hilsen ivan