Wednesday, July 11, 2007

Dokumentasjon






Dette bildet er fra Lohneområdet. Her er det mye ørret.







Den brede Fedafjorden. Litt lenger inn vokste min bestemor Inga opp.






Her i Fedafjorden hvor elva renner ut mot sjøen vokste altså bestemoren min opp. Vi følger elva utover med båten til Finn. Fjorden var full av makrell, men vi fikk også en del sei, og en fjesing eller pettermann som de kaller den. Han tyskern som ble stukket av en slik i sommer, måtte holde fingern i varmt vann, slik drives giften ut. Det er et stort smelteverk der ute i brytningen mellom elv og sjø. En del av makrellen filiteres, og skal i denne uka agne opp en line. Da fiskes det etter bånnfisk. Big fish.
Finn har alltid med masse digg på sjøen. Cola, Twist, rudstykker og diverse pålegg. Vi pleier å skjære kraftig stykker av påleggene, og fyller opp til det taket som ikke er, med mayones.

Jeg er skeptisk til en dreining bort fra et kollektivt fokus på helsepolitikk, til en overfokusering på individets eget ansvar for egen helse, og derigjennom lett egen skyld for sykdom. Det er jo liksom bare selv å shoppe det rette på samfunnets uendelige store supermarked. Lett blir det da at de få feite får beskjed om å sjerpe seg, da de jo også er et irriterende speilbidet på dette velfyldte matfatet av alle verdens herligheter. Jo, jeg frykter en helsepolitikk som går i moraliserende retning. Hvor det kritiskkollektive gangsynet mistes. Så i så måte ser jeg fram til Michael Moores alltid så karrikerende dokumentarer, denne gang om helsevesenet.
Small fish ( de to ørretbidelene)
I elvene på Lohne er det masse ørret. Det biter vanvittig godt, og mens Emil jogga, smøg jeg meg ned mot strykene og den smale hoggormsvarte elva. Der i overgangen fra bekkestryk til bredere elv beit ørreten godt denne morgenen. Det gir også tid til å tenke når man står å kaster med mepsen.

Monday, July 2, 2007

Sommerferie

I dag reiser jeg en tur til Sørlandet. På det lille feriestedet Lohne hvor min bestefar vokste opp. Jeg er tilbake i byen senest mandag 9. juli. Nedenfor gården stryker en blågrå elv bunnen med de store kampesteinene, full av fisk, raskt nedover mot sjøen.

Over husene vi bor, ruger Lohneknuten. Den er også litt blåsort noen ganger. Man kan svømme i et lite vann rett ved husene. Jeg skal svømme en del, og forsøke å komme meg i form. Gisle har nemlig utfordret meg på å bli med på jogging til høsten. Det er rundt HELE Sognsvann, her ser vi kun en flik av vannet.

Lenger ned mot sjøen holdt bestemors familie til. Ved breddene til en større elv, også på vei ut mot sjøen. Det hvor elva bryter mot den salte sjøen, kan man få en laks eller sjø-ørret i det båten feller seg inn fra elv til sjø.
Der ute i i sjøen, fortsatt litt fjordaktig, med bratte fjell som elvebredder, fisket min kjære grandonkel Fritjof lange, torsk og masse makrell. Nå lever sønnen Finn der, og vi pleier å ta en fisketur.
Posted by Picasa