Siden jeg klassifiserer Gran Canariaturen som en slags lungetreningstur, og at jeg dessuten skulle spise, ble jeg litt deppa over at han tykkeste karen hoppa udusja ut i bassenget og snøyt seg rett ned i vannspeilet før ha seilte ned i en av plaststolene sammen med resten av gutta.
Dagen etter viste det seg at de unge var sønner med fedrene sine på tur. Sønnene tok tydlig vare på fedrene, og fortalte meg over en morgenkaffe, på fet skånedialekt, at de festa og hadde det kult på disse gutteturene. Ikke mye å sjule for hverandre der de til daglig står på samme fabrikkgølvet.
Jeg bada både på Playa Del Ingles, men dro også til en strand de kalte Amfi, og en annen som heter Amadore beach.
Flotte strender, og på Amfi kom jeg i kontakt med to norske jenter. De fortalte om puben Valhall, og at Per Ståle Lønning drev den. Jeg reiste dit, og han som stod der fortalte at Lønning kun jobba for han.
Han kom og det var en del drittpreik om utledinger i Norge, og jeg gav gutta der motstand. Først ble jeg trua med å bli kastet ut, men da jeg sa at jeg mente Per Ståle burde vende tilbake i debattene, da han er en god journalist, men trenger å bryne seg i offentligheten, ja da planta han sine knallblå øyne i meg og sa: "Ivan, du er alltid velkommen her". Det var noe med den velkjente svake hoderistingen, hode litt på skakke, sjøblått blikk, et raust og åpent munngap som minnet meg om vestlendinger hjemme, som kombinert med et par tre Jagermaister satt meg i godt humør. Jeg hadde fått et glimt, og deltatt kort, i et virkelig øyeblikk, befestet av en en sommerbrun Per Ståle Lønning i kjøtt og blod. Det var noe virkelig i det, ja offentlighet, i motsetning til de europeiske damene tidlig sekstiåra, dagen før. De hang over bardisken i Arguineguin, og fortalte en cocktail om leilighetsinvesteringer de gjør i forskjellige land, og samtidig om hvor bekymret de er for alle innvandrere i Holland og Danmark. Det virket som om de mente at folk som kommer ikke vil jobbe. Min erfaring her, er at systemet hindrer mange i å komme i jobb. Skal nyankommende gå på språkkurs bør de gjøre det kombinert med å ha praksisplass hos en arbeidsgiver som har økonomi til å ansette folk. Skal introduksjonsordingen for flyktninger bli bra i Norge, må folk på praksis et sted som har potensial til å ansette folk i vanlig betalt jobb, etter en praksis og språkkursperiode. Foreløpig får alt for mange praksis på steder som ikke ansetter folk.
Neste gang jeg reiser til Gran Canaria skal jeg dra å spise fisk på El Pajar. Det er et busstopp etter den hyggelige norskkolonien Arguineguin. Bussjåføren som så ut som en skikkelig levemann, sa at han pleide å dra fra Las Palms til El Pajar kun for å spise fisk i den lille, havslitte cafeen helt nede ved sjøen. Da jeg kom dit, var det selvfølgelig den ene dagen i uka som det er stengt. Derfor ble det i steden biff ala Lindstrøm og dans på Hotell Las Palmas på kvelden. Over og ut fra Betzy Kjellsbergsvei.
