utviklingen av en kunnskapsbedrif og krash i treet

I dag var vi på Øvresetertjern med språkelver fra Skullerud. Der oppe var det vinter, bra med snø og tjukk is på Øvresetertjern. Oslo og Omeng friluftsråd ordna med en diger buss og ski. De er virkelig kjekke karer, som fyrer opp bål, griller og lar det virkelig plystre i kaffekjelen. Det var flere debutanter med, og jeg er veldig urolig fordi en elev akte rett inn i en redskapsbu og ble kjørt av ambulanse til sykehuset.

På vei ned tenkte jeg mer på en ide jeg har til skoleutvikling. Kan lærere bruke noe av møtetiden til å ta grunnfag eller annen utdanning de er hypp på? Slik føler man at det er en viss bevegelse på tingene, rett og slett at man svømmer litt i den samme stimen som elevene. Det er noe med å få påfyll både faglig, og i å se at man vandrer mot noe utenfor skolen, eller så og si dypere inn i den. Det er for mange av oss som er fanga i en slags offerrolle, og semantikken i navnet "undervisnigsplikt", altså den tia vi ER PÅLAGT AV LEDELSEN til å uderviser i fagene, sier vel noe om en viss depreson i hele lærerstanden. Er det rart sier jeg, først er du elev alt for lenge som du er, så bærer det altså for noen rett tilbake i buret.

Ellers så får jeg ikke noe fart på at Skullerud Vo skal sammarbeide med bedrifter og næringsliv. Mange av elever som har praksisplasser er på et sted hvor de ikke har penger til å ansette dem senere. Derfor skulle bedrifter som har penger og vil ansette folk diktere skolen på hva de vil ha. Våre elever kan få gratis nosktimer, en gavepakke for bedriften, mot at folk kommer inn i ordna forhold og vanlig betalt jobb. Heldigvis kommer en del inn på Nav-kurs som de ønsker seg. Jeg håper at