matematikk og gammel kunnskap

Jeg bor nå nede i hovedgata som ligger på vestsiden av øya. Omtrent alle Rupanuiene bor i nærheten av sentrum. Jeg bor hos Alvaro Atan & Isabel på Cabañas Inkaki- Uhi. Det koster det 15 000 pesos om natta. Enkelt, men reint og sentralt. Regnet kommer snart, så gamle Alvaro la ned et tykt dreneringsrør.
I går kom nye folk fra Chile, og vi hadde det hyggelig. Både kvinnen som er i slekt med Alvaro og den unge familen på tre, klager over at Chile er blitt for privat. Det offentlige har mye dårligere standard innen både utdanning og helse. De mener at jeg bør være glad for at jeg betaler 40 % skatt.
Her er alt grønt og fargefullt. De steller og tar godt vare på øya. I dag da jeg gikk over de grønne plenene, rammet inn av hekker fulle av blomster, så jeg en diger skilpadde. Den stiller opp kl. 9 om morgenen. Da renser de tunfisken nede ved kaia. Følger man kysten videre finner stadige plasser med Moaier. De fleste er vedt med ansiktene inn mot øya. Folket her mente en periode at de var de eneste gjenlevende.
De meislet ut disse kjempestatuene av fjellet. Noen er 10 meter høye og veier 40 tonn. En ligger fortsatt oppe i fabrikken. Det lå ofte et press fra høvdingen om en stor statue. Den som ble liggende i fjellet veier ca 250 tonn og er 25 meter lang.
Kanskje fraktet de de nedover åsene og ned mot havet på en slede. Det er mange teorier om hvordan. Statuene var avbildinger av ledere for de små gruppene som levde på øya. Disse Moaiene ble bygget over i tia 11 - 17 hundre. De står i grupper rundt om kring på øya. Ofte i nærheten av sjøen. Der lå altså en landsby. På kvelden ble steiner varmet opp på glør. Siden pakkes bananer, hummer og fisk inn i bananblader og legges inn mellom steinene. Øya var full av søtpoteter. Lager du en stappe av den, smaker den utmerket sammen med tunfisk. mange planter er visst introdusert her. Hestene kom senere, i 1817. Vår guide mener det er alt for mange av dem. På vei ned mot en av statuene møter vi en sterk eim av dødt dyr. Jeg ser ikke hesten, men den må ligge gjemt et sted i det grønne, nydelige gresset.
Rundt i stadig rytmisk beiting, struttende, brune, skinnende hestekropper. Det er 2500 av dem her på øya. Statuene har en topp på hodet. Når folkene her suser ridende forbi, ser du knuten i håret til mennen.
Menneskene her ødela statuene på 1700. Det var interne kriger, og mange av statuene knakk ryggen og fikk andre skader. 1960 31. mai var det et kjempejordskjelv. 9, 5 på skalaen, den fororsaket en sunami som skyldte flere statuer langt inn på land. Fortsatt er det en del som ligger veltet rundt om kring. En del er blitt gjenreist. Jeg teffer en del folk som kjente Thor Heyerdahl, og guiden nevner blant annet at en del statuer ble gravet ut etter Kon Tiki ekspedisjonjen. De var både dyktige sjømenn, hadde kunnskaper i navigering, matematikk og en masse lidenskap.
Det siste har jeg også, og går nå ut på disko med mine nye venner. Så vender jeg tilbake til Viñja på lørdag og så fly til Norge på søndag.

isla de pascua

Flyturen og fremme på Påskeøya. 1. natt på farm

til Rapa Nui

Flyet kunne ikke dra før noe senere, tekniske problemer. Det går et om dagen fra Santiago. I kafeen sitter en tysk dame og leser en bok. Thor Heyerdal er på omslaget.

Vi går endelig om bord. Ved siden av meg sitter en innfødt kvinne. Sier hun er Rua og vært på sykehuset i Santiago. Hun ser en venninne lengre fram i flyet.

På setet ser jeg den. Godt pakket inn i avispapir, allikevel stikker en stor nese ut, statuene kalles Moaier. Kvinnen er på vei hjem etter et lengre opphold på sykehus. Sykehusene her gratis, men de offentlige sykehusene er ikke så gode. En del av middelklassen går til private leger. Senere på dagen forteller en eldre herre på øya at han fikk fantastisk help og proff diagnostisering i Chile. Han fortalte at siden legene ikke må stå privat ansvarlig for feil de gjør, gis også trygghet til også å riskikable beslutninger. Til rett og slett å ta en Heyerdahl.

Den unge arkitekten som nå sitter ved siden av meg, sier at han for ikke lenge siden kom tilbake fra Brasil. Der jobber de for å leve. I Chile lever vi for å jobbe. Jeg har nemlig flyttet fram en rad på flyet. Kvinnen på vei hjem spør om hun kan få min plass til sin venninne. Jeg får statuen. Den unge arkitekten og jeg prater, mens vi hører astmapusten til den tykke venninna bli kraftigere og kraftigere. Han vil gjerne fiske tunfisk, surfe, seile og gleder seg til sjøliv.

En lege og flyvertinner hjelper henne. En krans av kvinner rundt den tykke, tannløse. Hun puster tungt og er tydelig redd.

Jeg gir henne min dreieskive, den er ny. Halvsirkelen av kvinner rundt henne trøster og er kjærlige mot kvinnen fra Påskeøya. ”Tranquila mamma. Tranquila mamma”. Særlig en av flyvertinnene som ser ut av samme folk, sier stadig ”mamma, mamma”.

De trøster, gir henne oksygen, og en sprøyte tror jeg... De får henne henne tilbake. Flyet går som en stødig pram nå. Med snuten svakt retning himmelen, uten å vingle. Piloten vet hvor han skal. Ingen sted i verden har lengre vei til nabofolk enn de på Rapa Nui.

Damen med astmaanfall takker for medisinen. Hun fra sykehuset vil vite hvor jeg bor. Jeg lover å avgi rapport når jeg får fingrene ned mellom visa kort, en feit lommebok, mynter og får fisket fram lappen med navnet til Horges innfødte venn.

Mannen ved siden av meg snakker i vei. Er hyggelig, snakker bra engelsk. Han er på vei bort fra et problem, det forsvant i det vi så vingen mot det blåe havet. Han forteller at vennene kjenner kysten fra Santiago til Navidad ( betyr jul på norsk). Vennene fulgte kysten med en jeep. Sier det var nydelig å kjøre langs de hvite strendene og bade. Jeg gleder meg sånn til å komme fram.

Hun blir dårlig igjen. Denne gangen flytter jeg bakover til en finsk forretningsmann. Han lover å maile meg om det finske skolesystem. Undres hvorfor skolen er så god i Finland. Han forteller at finnene har et veldig åpent forhold til kunnskap. Han forteller også at barna bruker mye nettet, og at de på mange skoler verdsetter ungdommers evne til å stjele og sette sammen tekst. Evnen til å bygge opp tekst fra forskjellige kilder, uten å nødvendigvis måtte reprodusere så mye selv.

Han forteller også at han mener at Finnland har alt for lite kontakt med Russland og de andre tidligere sovjetrepublikkene. Han sier at i Finland ville de vinne mye på å øke kontakten. Tankene går til Norge og alt det Sigurd har fortalt meg om.

Jeg er framme. Camilo og en kvinne som hjelper han møter meg på flyplassen. Vi kjører til en nydelig liten gård. Hester springer over plassen. Late, gule bikkjer ligger langs huset og ser dorskt og vennlig på meg.

Camillo tror at vi er to som kommer. Vet ikke at det bare er en kjekk 39 åringer som går og beiter alene. De skal ha 80 amerikanske dollar, eller 40 000 chilenske pr natt. Jeg synes også det blir litt ensomt og dyrt å bo her helt alene. Litt absurd, på denne frodige grønne øya. Det er et stykke til sentrum. Det er ganske fortryllende her. Hestene, den frodige åpne sletta, med åsene i bakgrunnen. Var det her Astrid Lindgren skrev sine bøker?
Vi blir enige om at jeg antagelig flytter ut i morgen. På natten kryr det av maur, jeg må flytte til det andre rommet. En sprekk i gulvet er oppdaget, og de beveger seg taktfast mot et havarert insekt, langt, langt under senga.

landtur fra Con- Con. Lokal restaurant og ridetur på stranda

I dag er det fredag. Siste dag i Con Con og Viña. Det er nydelig sol, slik at man blir litt døsen og det ble varmt i Landroveren på vei ut til landet. Nå så jeg hvor dyrket jorda er her. Enorme skoger med avocadotrær, durer, og ikke minst sitrontrær. Chile er en storprodusent av frukt, og i bilen minnes jeg epler med Chile på.

Vi kommer fram til en liten krans av mur og plast. Utenfor brenner en liten krukke, en miniatyr av keramikkovnen inne i restauranten. Han drar fram en plate med sydende fisk. Det lukter brendt. Den røykaktige deilige lukten når sommern flyter inn i høsten. En vakker kvinne står å rører i en rykende gryte.
Inne er flere leirkrukker med rosa blomster.
Sola står i senit. Ivan og Fredrik står på en liten bro. Ser ned i en bekk som sildrer nedover mot havet. Vi er på bondelandet i Chile. De vet hva de skal bestille. Først får vi nybakte rundstykker, i små beger er det hakket tomat, løk, olivenolje og koriander.
Så varme empanadas fylt med sjømat eller kjøtt. Senere potetmos og store stykker oksekjøtt, i en deilig brun saus og rødvin. Syltede fesken i en fruktsuppe og sterk kaffe. Vi er helt slått ut etter måltidet, men Dago klarer å kjøre ned på stranda. Der rir folk, og vi får blandet alt sammen godt på hesteryggen. Det er mange ryttere der, og noen er proffe. Bølgene skummer hvitt mot stranda. Strandrestaurantene er fulle av argentinere og chilenere som koser seg i påska.

Tilbake i Viña Del Mare

Ivan kjøper veske til sin kjære Thale. I Mendosa er det mange veske og skinnbuttikker. Jeg er betatt av byens vakre kvinner. Det var tropisk og varm kveld med plutselig striregn. Fredrik finner ly for regnet.

































Vi er tilbake etter en hyggelig guttetur til Argentina Mendosa. Veien er ganske smal og svingete i Andesfjellene. Kombinert med at det er svært bratt, og noen steder fritt fall på hundre meter, var vi helt avhengige av at sjåføren ikke gjorde noen store feil.
Nå splitter vi lag for noen dager. Jeg reiser en uke til Påskeøya natt til lørdag. Fredrik og Ivan blir her hos familen. Det er veldig hyggelig å bil kjent med familen her, og de har virkelig vært kjempe hyggelige og gjestfrie mot meg.

Veien gjennom Andesfjellene

Mange vasker bilruter mens bilene staar paa roedt.

Naa er vi i Mendosa, Argentina og koser oss i 28 varmegrader. Vi tok buss fra Viña Del mar i Chile. Vi sneglet oss gjennom de mektige Andesfjellene. Kaktuser, steinete, grusaktige hoeye fjell. Snoe paa toppene. Lenger ned i dalen en blek, kalkaktig bekk, saa en foss, og elver. Vi lengter etter aa fiske.
Paa toppen er det en grensestasjon mellom Argentina og Chile. Der var det vanskelig aa puste. Heldigvis solgte de typiske argentinske broed med skikkelig gode biffer. Det er en grundig kontroll av bagasje og matvarer paa grensen. Det er kjempehoeyt ned mange steder, saa bussturene var spennede. Her bor vi paa et fint hotel. Vakre kvinner, fantastisk biffsteder, og gode viner skal hvist finnes her. Foreloepig har vi spist paa et gatekjoekken som Pato anbefalte. Pato har vaert her mange ganger, og er proff paa forholdene. Naa skal vi ut og handle litt. Det er visst mange steder hvr de selger skinnjakker og sko til meget gode priser.

Det er mange gamle biler her. Ford og Peugout er mest populaere, og den gode gamle 404, som min fotballtrener hadde paa 80 tallet. Argentina hadde for 15 aar siden en mektig og sterk oekonomi, situasjonen har vaert daarlig noen aar, men eoekonomien er paa vei opp igjen. Chile har vaert stabil i mange aar, men allikevell er det en av de landene i verden hvor det er stoerst forskjell mellom rike og fattige.

Naa skal vi gaa og spise skikkelig, tykk og diger biff. Hilsen oss i Mendosa!

Lokal fiskehandler i Con Con

Her er Dagos hus. Vi spiser Machas som er en type skjell. De spises både råe og stekt i ovnern med parmesan. krabbeklør er også å få.
I morgen drar vi med buss til mendosa i Argentina, chao!

Forberedelser til den lange flyturen rett ut i havet- påskeøya

Fra Gordon Ivan Johnsen
Betzy Kjelsbergsvei 15
0486 Oslo
Mobil i Norge 41 66 26 98

Til professor Erik Torsby ved UIO


Mitt navn er Gordon Ivan Johnsen. Jeg er på en reise i Chile. Jeg er med mannen til kusina mi, som er chilensk. Her bor vi hos hans famile. Fra 7. april til 14. april reiser jeg til påskeøya. Jeg har kjøpt flybilletter litt på sparket. Jeg jobber som lærer for flyktninger i Oslo Voksenopplæring Skullerud, og har tidligere hatt stor glede av å kunne vise filmen om Kon Tiki, og fortelle om Thor Heyerdahls reiser og arbeide. Jeg beundrer hans ønske om å forstå sammenhenger, få ny kunnskap, samt hans reiselyst.
Jeg vil være glad hvis du har eventuelle tips som kan gjøre turen til Påskeøya mer lærerik for meg, og som eventuelt også kan gi grunnlag for å bruke noe av det jeg opplever i undervisningssammeheng. Jeg leste om ditt arbeide på en link fra Wikipedia
http://www.forskning.no/Artikler/2007/mars/paaskeoya
Med vennlig hilsen G. Ivan Johnsen

1. april

Hei alle og særlig deg da Io

Savner også ditt hyggelige smil. Jeg er trygt hjemme i "kokongen" etter nok en dag her i Chile. Må inrømme at det er litt sprøtt å være hos familier jeg ikke kjenner, og med mine minimale spanskkunnskaper. I dag har jeg kulan en del hos Dago, dere ser bilde av han på bloggen, bildene fra festen. Hvis man trykker på de, blir de full størrelse.
Han som er blitt 50 år altså. Spilt litt bortennins med Fredrik og de andre i dag. Så dro vi til søstra til Ivan. Hun er alenemor og bor litt opp i åsen. Bor i et lite murhus. Hun har tre kjekke sønner, som ser indianske ut.

Damene lagde Empanadas, som må gå vår pølse i brød en høy gang. Litt skummelt noen ganger å spise noe som er pakket så godt inn i deig. Ivan ble skikkelig dårlig i magan etter å ha fortært en Empanadas på et sted som så ut som det hadde max en gjest i uka.
Men hos søstra til Ivan smakte de godt. Den gamle morra til Ivan kom stadig ut med nye, fulle av kjøtt, grønnsaker og noen med ost.

Husene er små og enkle. Det er nok ganske mange her i Chile som ikke har mer enn de trenger. Men det er også store, fine hus her. Når man er sånn langt unna, blir man virkelig minnet på at man er norsk, og at det å være et sted med et helt annet språk, uten engelsk som bindelledd, gjør at man både ser hvor stor og hvor forskjellig verden er. Man skjønner at slik må det være. At folk lever livene sine på forskjellige måter, og de enkle svarene på andres problemer vi ofte tror vi har, kanskje er unødvendige og litt oppblåste.

Det er i hvertfall utrolig mye rart å se her. I dag stoppa vi for å se noen menn som klatra ned en bro, og vips vandra øynene mine rett inn i gapet på en sjøløve. Den lå og beita fisk, i hvitt frådene havvann. Stadig en ny lang slank, sprellende fisk i kjeften.

Dagos 50 aarsdag- en ekte chilensk fest

Bildene er fra den hyggelige festen til Dago. Ivan holder en morsom tale for sin bror. Forteller hva vi har i vente. Foerst staaende canapes med sjoemat- reker, asparges, egg og annet godt. Stadig paafyll med vaina, som er lager av eldre vin, egg sukker og cognac. Saa samles alle i et stort rom med stoler for gruppebilde.
Siden samles vi igjen i det store rommet, standig kommer servitoerene med forskjellige starters, grillspyd osv. Jeg tror det er den maten vi faar, men vi har mer i vente. Kollegaer og Dago selv holder taler med mikrofonen som vandrer rundt. Masse latter og hyggelig stemning.
Siden store argentinske biffer, spinatpaier og slags potetstapperuller. Endelig ogsaa brun saus paa det deilige kjoettet. Herlig mat! Tempo.
Siden dans, og andre leker. De fleste danser mye. Det er en dj der, som baade snakker og synger og holder smaa taler. det hele preget av venner og kollegaer som tydeligvis setter vdldig pris paa Dago, og hyggleig nasjonal kollektivfoelelse.