På samling i Volda

Ja, det blir lite skriving her på bloggen. Jeg er i Volda på mastersamlinga i Samfunnsplanlegging og ledelse- dette semesteret er det regional planblegging. Vi jobber med kommunikative prosesser rundt endring og planlegging. Jeg satte meg ned etter dagens forelesning med pølser og potetstappe og svensk tv. Der var det et hårreisende program om hvordan eldre ble behandlet i profittorienterte gamlehjem i Sverige. Det offentlige burde klart utdanne flere som kan jobbe fast i det offentlige, med sikker og god lønn under ordna forhold, for eksempel på et sykehus eller sykehjem derevet uten profittmotiv. Kanskje er kluet å utdanne folk i omsorg no bredspektret, slik at man kan benyttes inne flere sektorer, jobbe i skolen eller i annet omsorgsarbeid i offentlig regi, selv om du var omsorgsarbeider før osv. Altså, trygge og gode ansettelsesforhold, men fleksibilitet i forhold til å kunne bli flyttet på. På denne måten sikres også en viss kunnskapsflyt mellom sektorer, noe elever bare kan dra nytte av, kanskje litt værre for en gammel å få en predikende lærer? Men skulle det blir for mange lærere, ja så må man kunne jobbe i andre tjenester også. Jeg ble rett og slett kvalm av å se måten en del sykehjem var blitt drevet i Sverige, ispedd med skrekkeksempler og gråtende pårørende fra over there. New Public Management er ikke bare et system hvor bestilleren skal rapportere oppover med tallresultater, men NPM åpner for at sentrale funksjoner setter ut til konkurranse, NPM er jo sentral i Oslo Kommune. Det er ikke kommunen som må nedlegges, men endring av styringsprinsipper som NPM. Jeg spør meg om det skaper vold at de plasserer folk som kom ut fra fengsel, folk med stoffproblemer, folk som har kommet hit uten penger og jobb, sammen i hybelhus som er drevet av eiere som tjener store penger på å leie ut små adskilte hybler i disse gullgruvene. Hva betyr det for vold? Jeg så mange eksempler på slik politikk da jeg jobba på Haugerud, det er ti år siden, vet ikke om det er blitt særlig bedre. Fabian Stang burde ta seg en rundtur å sjekke forholdene i sin egen by. Det er kinesisk aften på Rocken i Volda, om noen skulle være i nærheten.

Murcia og Cuba

Jeg var i Murcia sammen med Sigurd, Zeynep og deres datter Emine. Vi bodde hos kusina til Zeynep og hadde en veldig hyggelig uke. Vi var på flere museer og byen er vakker, full av appelsintrær og det var herlig vårlig luft.

Videre fra Murcia reiste jeg til Madrid og videre til Cuba. I Havana bodde jeg hos Fidel og Marlene som driver et Casa Particular. Det er et hus hvor familien gjerne bor og leier ut et par rom til turister. Jeg spiste frokost og middag der og etter et par dager kom Emanuel fra Italia. Han er kommunist, kjemper mot Berlusconi i sine egne gater. Kjemper for et annet Italia. Nå på Cuba og studerer historien og ville møte folket. Vi bodde sentralt i Havana, ganske nedslitt og skitten del av byen, men gata var fylt av hyggelige og åpne folk og huset jeg bodde i var i god stand. Jeg var lenge i Havana, og pakket meg inn i folka jeg bodde hos. Ble med dem rundt i Havana, hilste på vennene deres og så forskjellige steder i byen. Jeg reiste videre sammen med Emanuel til Cienfuegos. Der bodde vi hos igjen i et Casa Particular, drevet av et eldre ektepar. Siste byen jeg dro til var Trinidad. En vakker og snål gammel by full av gamle byggninger og atelierer. Jeg kjøpte flere malereier og et ganske fint et som henger på kjøkkenet. Jeg var et par gager på standa. Det er en ganske fin strand utenfor Havana. Maten var så som så, jeg spiste for det meste hos Fidel og i de andre Casa Particulares jeg bodde.

Først og fremst traff jeg mange veldig hyggelige folk på Cuba. Med meg hjem hadde jeg mange snåle ting. Gode sigarer, shampo laget av plasenta, hudkremer laget av plasenta (jeg venter til jeg får kjæreste og lar henne prøve det først, om hun vil), pasta av papaya, flere blider, blant annte laget av Erik. Det ligger nede i boden fordi det lukter sopp av lærretet. Jeg har jo astma, og frykter alt som dunster våt skau. Bildet er spikret opp som et dyreskinn nede i boden min, og jeg håper at det tørker seg luktfritt framover, nå når sola drar seg gjennom kjellermurene og byr på litt varme i boden. Mange smykker og duker hadde jeg også. I Trinidad lager folk fine duker og smykker. Erik og broren er begge malere og tok oss med rundt i byen, men innviterte også hjem til å se på kunstbøker. Folk har det ganske tøft på Cuba. Frukten er herlig, og Obama går glipp av deilig Papaya om morgenen. Helt vanvittig god, for langt å sende til Europa.

Tilbake i Norge jobber jeg litt forskjellige steder som lærer, og begynner snart eksamensoppkjøringa, siste del av årsenheten i nordisk. Hører en kveld på debatt om kommunen på TV. Lurer på hvorfor gamle trauste Martin Kolberg ikke tar spørsmålet om hvem man vil ha på plass i den kommunale administrasjonen. Det er et sentralt bakenforliggende spørsmål både i Adeccosaken og i diskusjonen rundt kommunaldrift. Vil vi ha ledere i kommunen som er fagpersoner med et engasjemet og en interesse i å bygge gode velferdstjenester, eller vil vi, som i oslo, ha store og stadig voksende innkjøps og slagsbyråkratier, ledere som er gode på kjøp og salg, uten falig kompetanse.

Helgehilsen

Jeg måtte ta et bilde av middag jeg lagde også. Fisken er merluza, den er ganske lik torsk, men ikke så god. Men jeg har ikke glemt kokekunstene her nede, selv om en restaurantmiddag koster 7 euro.

Hei!

Jeg er fortsatt i Torrevieja. Det er ganske varmt om dagene, og jeg har svømt i sjøen i dag. Ellers går tiden med til å lese og forberede meg til eksamen i nordisk, hjemme-eksamen, som jeg har i en uke, fra 17. november. Det er greit!

Jeg har tatt grønt kort i golf hos Jan Skoglud http://www.paltto-golf.com/no/index.php han var tidligere gift med kusina mi, Veslemøy, og han er en meget flink golflærer. Her er det få turister, og det er liksom litt skrapa for penger. De som jobber i restaurantene rydder av ett glass av gangen, tørker bordet to ganger og holder kåken i gang, er travle, om sjefen kommer. Det gjelder uansett å ta vare på de kundene som fortsatt kommer. Snart er det igjen mange folk som kommer til Torrevieja, til våren i april. Nå er det en rastløs, kanskje syntetisk puls her, biler som suser rundt med høy musikk, men ingen som hører det, ingen på fortauene, pressa kvinner som må tjene penger på sexsalg i barer, restauranter som er havtomme.

Allikevel er det et visst liv her, blant annet fordi det er så mange gamle fra Spania. De går gjerne ut og tar et glass og en tapas, ser Real Madrid banke et annet spansk lag, danser på bar, 80 år og rank!

Det er en del folk på strendene, igjen pensjonister, fra Madrid og blant annet fra nordiske land. Der henger vi over campingstolene og snakker, mennene med hverandre, vennlige, koketterende, liksom litt for hyggelige mot hverandre, man har nådd et vennelig fristed der ikke konkurransen lenger er. Store menn lar ordene stryke den andre oppetter ryggen, det minner om smisk, sola og bølgene rammer det hele inn; "kommer du i morgen også?"

Jeg går litt på norskeklubben og synes det er hyggelig å treffe landsmenn her nede.

Finanskrisa er alvorlig i Spania, og samholdet blir viktig for dem. Her gjeder nok mer at samhold gjør sterk. På barene og cafeene treffes folk, over et glass og litt tapas, mange som har leilighet her flytter til slekta, leier ut kåken sin og får slik litt mere penger. Boligprisene har sunket mye den siste tiden og det er mange leiligheter til salgs eller til utleie her. Her kan man få kjøpt en fin 3-roms leilighet for 800 000 kroner, tror jeg da. Jeg leier at et svensk firma som heter Mas Amigos, og det er en svenske som eier leiligheten. Den er ok, men ganske enkel. I dag var det marked i byen, det er et kjempestort marked hver fredag. Det er hyggelig og mye bra mat og mange ting fra Marocco. Det er vakre farger og jeg legger ved noen bider derfra. Jeg opplever spanjolene som veldig hyggelige.

Jeg sender hjemover tanker og gleder meg til å gå på ski til vinteren, om noen er med?

Hilsen ivan

framme i Torrevieja

Jeg er nå i Torrevieja, en spansk by sør for Alicante. Det er vakre strender her og hyggelige folk. Jeg synes at sjøen virker ganske ren og ok og det er veldig varmt. Jeg har fått leid meg en hyggelig liten leilighet midt i byen. Det er jo ikke en stor og spennede by som Berlin, men det er mange spisesteder og hyggelige utesteder. Det er steder fra så mange nasjoner og det er billig her.

Men jeg skal fortelle litt om kurset i Tysland:
Jeg er nå ferdig med Action Theatre kurset i Berlin. Jeg likte meg godt i byen og spiste godt. Sprøstekt and , spredd i en vifteform over ferske grønnsaker i sur-søt saus med kritthvit ris, varm ris, veldig godt! Det gled raskt ned som måltider spist alene ofte gjør, ingen ord eller spørsmål som skaper pauser i luftbroa mellom meg og anda. Det kosta 6-7 euro, altså ca 55 kr, Berlin er billig og god. Tyskerne kan mat!

Det er en nærmest post-prigersk åpenhet i Berlin. Slik at når den snåle mannen med den digre pratesalige papegøya glir forbi cafebordene i Bergmannstrasse, gjøres det ikke en borgelig øyenbrynheving ellers sendes et ironisk øyeglimt, nei da, det tygges videre og alt bakes inn i et stort VI. Jeg fikk også e-poster fra folk på kurset og deres venner med invitasjoner til grilling osv. Alt sprettes liksom opp, med oppfordring til å ta med alle på grillinga, elskere, x-elskere, fiender og venner.

Det var spennede å møte mange tyskere som jobba så hardt på kurset. Det var og et par kvinner fra USA der. Engasjerte og seriøse. Jeg synes Sten Rudstom er en flink lærer. Vi gjorde mange øvelser som er knyttet til lyd, språk og bevelgelse i samhandling med andre. Det er kursing i improvisjajon, og mange på kurset jobber med dans, forestillinger og impro- teater. Det var og en del folk som driver med forskjellige typer alternative behandlingsmetoder.

Det som er artig og fungerer for meg er å tørre å gi følelser en lyd og et uttrykk, og det å gjøre mange av de gøyale øvelsene sammen med andre. Det var så mye flotte folk på kurset.
Det jeg ikke liker så godt var den litt for alternative vinklingen. Jg synes Action Theater burde kommersialiseres, slik at i stedet for at et fotball-lag resier på helgeturer og skyter på hverandre med paintball for ti-tusner av kroner, kunne de tatt et kurs med Sten og lært noe om samhandling og bruk av rom og det å skape mønstre sammen. En av øvelsene jeg liker veldig godt heter: stå, gå eller løp. Vi lytter til hverandre og har disse tre mulige bevegelsesmønstrene og det danner seg kanskje noen. Det er spennende, og den øvelsen finnes også i flere varianter, hvor man også kan bruke lyd i tilleg til å stå, gå eller løpe. ARTIG!

Jeg likte ikke at vi gikk rundt barbeint på matter som var umulige å vaske, som bare ble støvsugd. Mange øvelsene er på flere nivåer, altså man ligger en del på gulvet, i et godt opptråkket miljø, for å si det på den måten. Siste kvelden hadde vi en forestilling og det var veldig utfordrende for meg.

Slik sett er det nå deilig å være i et spansk rolig skinke- oliven og bademiljø. Det er lange sandstrender her og det er veldig godt og varmt. Dessverre var jeg syk da jeg kom hit. Jeg hadde bestilt en leilighet som hadde noe galt med luftinga, den var rett og slett hermetisert og fuktig, slik at jeg ble skikkelig astmadårlig og har vært to ganger hos legen. Det er flinke leger her og gratis. Nå får jeg heldigvis lest og konsentrert meg.

Hilsen ivan

Karl- Marx-Strase Berlin

I dag var jeg å handlet her. På kurset er det hyggelige folk fra Tyskland, men også fra andre land. De er blant annet opptatt av menneskerettigheter på tvers av landegrenser. Det er krefter i Tyskland som vil bekjempe fattigdommen og sikere at alle er innenfor et vi. Kan det lages modeller som sikrer alle mennesker en del av inntektene naturen gir oss. Hva sier du til den Jonas?
Tyskerne er veldig gode med mat. Jeg synes det er veldig mye godt å spise her.

Bilder fra Berlin