Debatten 10. januar

Jeg så på debatten om integrering i dag. Fra der jeg jobber, i Voksenopplæringen, kunne mye vært gjort ved å samkjøre norskundervisningen med et målrettet utdanningsløp, altså at norsklæreren forklarer begreper i fagbøkene underveis i et utdanningsløp.

 Det er faktisk slik i Norge at folk uten grunnskole og videregående skole fra hjemlandet sitt, har rett på et tilbud om grunn- eller videregående skole her. Men først må de bestå Norskprøver (slik det er nå) og det er ikke så mange klasser som tibyr utdanning for voksne som har kommet hit.
Retten til utdanning skulle betydd at det ble laget videregående skoleløp hvor norsken var en krykke samtidig med at elever kavet seg gjennom en utdanning og fikk slik et pass til deltakelse og en vanlig betalt jobb.
Det er alt for lite snakk om hvordan å skape muligheter til deltakelse, og mye av bransjen som omkranser integreringsarbeidet er for konservativ og for lite nytenkende.
En ting er sikkert i panelet representert i Debatten i dag, politikere som Siv Jensen, Jonas Gahr Støre og  journalist Jon Hustad de har lite kontakt med systemene for integrering.
Siden det er en lovfestet rett til utdanning, det gir også potensiell mulighet til deltakelse og er god integreringspolitikk, jeg mener at Voksenopplæringen bør ta dette enda mer på alvor, politikere må ta innover seg at det må lages videregående skoletilbud, slik at innvandrere med rett til utdanning også får tilbud om en omsorgsarbeiderutdanning og hvor norsknivået ikke lenger er en barriere, norskkurset ikke lenger er et norskkurs, men at de ressursene settes inn som et verktøy kombinert med omsorgsarbeiderkurset. Nå forklarer norsklæreren begreper i fagbøkene, sammen krongler elver og lærere seg fremover mot en utdanning.

 Jon Hustad snakket mye om at noen grupper har en kultur som gjør at de bidrar. Han mente også at mange folk som kommer bare er en ugiftspost. Han regner selvfølgelig sine skriverier i Aftenposten som svært inntektsgivende for Norge. Han regner seg som bærer av den beste kulturen. Men han representerer journalistisk slurv fordi han aldri befinner seg på noen av de arenaene og gransker kritisk systemene og slik kan bidra til å bedre disse, han hakker rundt på folka, som stort sett den ukritiske journalisten gjør, enten det er å lukke øynene for krig eller kun summe i overflaten at fenomener.
Han snekrer i vei på det velkjente norske huset;  oss og dem, i stedet for å være nyskjerrig på hvordan samfunnet som et maskineri kan skape vekst og muligheter av at så mange kommer inn i hans hus, ja rett inn i stua.

Han gjør en viktig jobb, som Ghar Støre sier, ved at han løfter fram og slik synliggjør, noen holdninger som er tuftet på forestillingen om at Nasjonen Norge kan velge seg en framtid uavhengig av hva som skjer rundt oss. Jeg savner at politikere diskuterer oss og våre systemer for integrering. Arbeiderpartiet diskuterer løsninger på fattigdommen. Mange innvandrere er også fattige. Mange jobber knallhardt. Men bli ved de fattige, Hustad og Jens: følgende kunne vært gjort. Noen av de fattigste i Norge er folk som er langvaring på sosialhjelp (deres barn merker det).
Allikevel må de folka rapportere inn til NAV den eventuelle lille ekstra inntekten de har fått fra f.eks. en dagsjobb. NAV- ansatte jobber og sliter med å kontrollere inntekten til de aller fattigste i Norge, kontrollbyråkratiet vokser.
Hva med heller å la fattige få fiske på jobbmarkedet, uten at de må rapportere inn lønna fra en dagsjobb eller et kortere oppdrag? NAV kan jobbe med å utvikle seg i andre retninger enn kontroll.
Eventuelt kan det lages et vedtak på to år fra NAV, mot at man følger et kurs de dagene man ikke får jobb, men ikke stress så mye med pengene til de aller fattigste!