1. april

Hei alle og særlig deg da Io

Savner også ditt hyggelige smil. Jeg er trygt hjemme i "kokongen" etter nok en dag her i Chile. Må inrømme at det er litt sprøtt å være hos familier jeg ikke kjenner, og med mine minimale spanskkunnskaper. I dag har jeg kulan en del hos Dago, dere ser bilde av han på bloggen, bildene fra festen. Hvis man trykker på de, blir de full størrelse.
Han som er blitt 50 år altså. Spilt litt bortennins med Fredrik og de andre i dag. Så dro vi til søstra til Ivan. Hun er alenemor og bor litt opp i åsen. Bor i et lite murhus. Hun har tre kjekke sønner, som ser indianske ut.

Damene lagde Empanadas, som må gå vår pølse i brød en høy gang. Litt skummelt noen ganger å spise noe som er pakket så godt inn i deig. Ivan ble skikkelig dårlig i magan etter å ha fortært en Empanadas på et sted som så ut som det hadde max en gjest i uka.
Men hos søstra til Ivan smakte de godt. Den gamle morra til Ivan kom stadig ut med nye, fulle av kjøtt, grønnsaker og noen med ost.

Husene er små og enkle. Det er nok ganske mange her i Chile som ikke har mer enn de trenger. Men det er også store, fine hus her. Når man er sånn langt unna, blir man virkelig minnet på at man er norsk, og at det å være et sted med et helt annet språk, uten engelsk som bindelledd, gjør at man både ser hvor stor og hvor forskjellig verden er. Man skjønner at slik må det være. At folk lever livene sine på forskjellige måter, og de enkle svarene på andres problemer vi ofte tror vi har, kanskje er unødvendige og litt oppblåste.

Det er i hvertfall utrolig mye rart å se her. I dag stoppa vi for å se noen menn som klatra ned en bro, og vips vandra øynene mine rett inn i gapet på en sjøløve. Den lå og beita fisk, i hvitt frådene havvann. Stadig en ny lang slank, sprellende fisk i kjeften.