Jeg bor nå nede i hovedgata som ligger på vestsiden av øya. Omtrent alle Rupanuiene bor i nærheten av sentrum. Jeg bor hos Alvaro Atan & Isabel på Cabañas Inkaki- Uhi. Det koster det 15 000 pesos om natta. Enkelt, men reint og sentralt. Regnet kommer snart, så gamle Alvaro la ned et tykt dreneringsrør.
I går kom nye folk fra Chile, og vi hadde det hyggelig. Både kvinnen som er i slekt med Alvaro og den unge familen på tre, klager over at Chile er blitt for privat. Det offentlige har mye dårligere standard innen både utdanning og helse. De mener at jeg bør være glad for at jeg betaler 40 % skatt.
Her er alt grønt og fargefullt. De steller og tar godt vare på øya. I dag da jeg gikk over de grønne plenene, rammet inn av hekker fulle av blomster, så jeg en diger skilpadde. Den stiller opp kl. 9 om morgenen. Da renser de tunfisken nede ved kaia. Følger man kysten videre finner stadige plasser med Moaier. De fleste er vedt med ansiktene inn mot øya. Folket her mente en periode at de var de eneste gjenlevende.
De meislet ut disse kjempestatuene av fjellet. Noen er 10 meter høye og veier 40 tonn. En ligger fortsatt oppe i fabrikken. Det lå ofte et press fra høvdingen om en stor statue. Den som ble liggende i fjellet veier ca 250 tonn og er 25 meter lang.
Kanskje fraktet de de nedover åsene og ned mot havet på en slede. Det er mange teorier om hvordan. Statuene var avbildinger av ledere for de små gruppene som levde på øya. Disse Moaiene ble bygget over i tia 11 - 17 hundre. De står i grupper rundt om kring på øya. Ofte i nærheten av sjøen. Der lå altså en landsby. På kvelden ble steiner varmet opp på glør. Siden pakkes bananer, hummer og fisk inn i bananblader og legges inn mellom steinene. Øya var full av søtpoteter. Lager du en stappe av den, smaker den utmerket sammen med tunfisk. mange planter er visst introdusert her. Hestene kom senere, i 1817. Vår guide mener det er alt for mange av dem. På vei ned mot en av statuene møter vi en sterk eim av dødt dyr. Jeg ser ikke hesten, men den må ligge gjemt et sted i det grønne, nydelige gresset.
Rundt i stadig rytmisk beiting, struttende, brune, skinnende hestekropper. Det er 2500 av dem her på øya. Statuene har en topp på hodet. Når folkene her suser ridende forbi, ser du knuten i håret til mennen.
Menneskene her ødela statuene på 1700. Det var interne kriger, og mange av statuene knakk ryggen og fikk andre skader. 1960 31. mai var det et kjempejordskjelv. 9, 5 på skalaen, den fororsaket en sunami som skyldte flere statuer langt inn på land. Fortsatt er det en del som ligger veltet rundt om kring. En del er blitt gjenreist. Jeg teffer en del folk som kjente Thor Heyerdahl, og guiden nevner blant annet at en del statuer ble gravet ut etter Kon Tiki ekspedisjonjen. De var både dyktige sjømenn, hadde kunnskaper i navigering, matematikk og en masse lidenskap.
Det siste har jeg også, og går nå ut på disko med mine nye venner. Så vender jeg tilbake til Viñja på lørdag og så fly til Norge på søndag.
1 comment:
Hei bror. Vi leser med glede din fantastiske blogg. Utrolig at du har fått lagt til så mye på så kort tid, og du skriver veldig godt, med politisk brodd, masse fakta, men aldri kjedelig. Jeg (Nilas) er på besøk hos Sara, og sitter i sofaen sammen med Io og Emil og Sara. Vi har spist kjempegod fisk lagd av Paal, og drikker litt god italiensk vin som jeg hadde med. Vi er veldig glade i deg, og jeg er i hvert fall veldig misunnelig på alle eventyrene dine. Fine bilder! Top Love from all.
Post a Comment