Godt Nytt År!

Hei,

jeg har det ok. Jeg har søkt stipend for neste år. Mest av alt har jeg følt at jeg trenger og ønsker å ta permisjon en periode. Men jeg er litt usikker på det også, men i så fall kanskje fra høsten. Jeg håper at vi kan få flere praksisplasser til elver på Skullerud. Jeg jobber med saken.

Jeg har fått gått en del på ski allerede. Jeg savner å gå på et kurs, å male eller spille teater, eller at jeg sammen med noen andre, kan lage noe morsomt. Få folk til å le, hehe.

Så er et nytt tiår i gang. Ferdig med et heavy tiår med krig.

Jeg håper sånn at vi går mot fredligere tider, men jeg frykter det motsatte. Jeg er redd at polariseringen mellom de som kjemper mot og vesten får flere aktive på begge sider. En kamp mellom krefter på forskjellige stadier, rik og fattig, mellom (ikke samlet) tradisjon og på den andre siden bevegende, militær, journalistisk makt, men også en side som kan forandre kurs gjennom ordets krutt. På den siden som kjemper mot, er struktur og økonomisk inkludering stikkord.

Men det er en frykt jeg har, en følelse, men den stemmer ikke, den må ikke det!

Den er like vag som den følelsen de voksne har, de som går rundt med lutende skritt og dommedagsstemmer i topplokket. Sorry munk, kinserne vil også ha bil og kjøleskap! Men gjerne miljøvennlig. I det hele tatt synes jeg det er litt patetisk når man snakker om Kina som et land, så mange som de er!

Kampen mot fattigdom og forståelesen av behovet for en jevnere fordeling, er den viktigste kampen for vår klode. Teknologi, matematikk, kritisk tenkning og virkelig ytringsfrihet!

Jeg håper ikke at de sterke kreftene forent mot oppvarming, kommer til å hindre fattige land i å kunne utvikle seg.

Heller at vesten forstår at brutalitet og vold skaper mer vold. Våpenproduksjon har vært en fantastisk innbringende industri de siste tiårene, men kun for firmaene som tjener penger på det.

Men det er noe som opptar meg. Det er at det ligger en motstand mot å snakke om de problemer folk har med å betale, problemer fordi de ikke har spenn.

Det ligger en type pietisme i å ikke ville snakke om penger, og da blir det fritt fram for hauker å kreve og kreve, ete hjertet ut av folk.

Det er noe selvgodt, eller i hvert fall ufullstending, i vår hyllest av ytringsfriheten, samtidig med at man godtar at folk som ikke har råd til husleia, kastes på dør. Kanskje er det ikke bare en handling, men rett og slett en type ytring, det gårtkvalte gulpet, i det hodet treffer asfalten utenfor.

Er det bare skrift og tegninger som faller inn under ytringsfriheten, eller er en ytring også annen handling? Gulp!
I stedet for struktur, snakkes det om indre, individuelle moralske forandringer i individet. Disse halvblinde fokuseringene finnes blant annet innen barnevern, helsesektor og undervisning.

Denne Jørgen Skavlan har irritert meg veldig med sine uttalelser om at det ikke finnes slitere i samfunnet. Jørgen, hva med folk som er omsorgsarbeidere, bussjåfører? Ville høyere lønn, kanskje en femtedel av det du tjener, ville kunne hjelpe på sykefraværet?

Jeg tjener ok og har dessuten litt ekstrajobbing ved siden av lærerjobben. Jeg er jo også en legesønn, dog skavankert fordi jeg vokste opp på landet strebende med å komme inn, smelte sammen og bli en del av, om ikke skog og vann, det ble jeg i høy grad, proff som jeg er på ski, men ikke helt en del av de andre. Det er Mange som har det litt slik da, tenk på alle prestebarna rundt forbi!

Men pengestrømmen er også noe begrenset fordi vi er seks søsken. Jeg følte meg ofte litt fattig som barn, men det var kanskje i mangel på centimeter, stutt som jeg var, plass på laget manglet, og det var litt mangel på nok fysisk kontakt med andre der. Men det var også mye kult gutteliv med ski og fisking. Jeg har fortsatt kontakt med en del der, og savner å treffe Bent-Ove!



Ellers har jeg kost meg i jula, blant annet med en tur til Sharm el Sheik sammen med Kai, nå før jul. Jeg legger ut bilder neste gang jeg er inn på bloggen.

Havet var så frodig av allverdens vakre og fargerike fisk. Det var helt utrolig å svømme i det. Liggende på overflaten, seende ned på en strøm, et biologisk teppe av levende små fargeenheter, under dem dykkere, de modige med surstofftank på ryggen, jeg er litt redd for å ta et slikt kurs.

Små rastløse svømmeturer utenfor koralkanten, så dypt ned. Det var en mann som sa han hadde sett en hvalhai. Det var vild og krevende sjø, noe annet enn de litt store, turistifiserte shoppingområdene på land, på land. Deilige varme land.

Vannet var varmt og det var så bra å få sol og varme. Jeg fikk svømt og trent en del. Morgenen skrev jeg på en hjemmeoppgave i nordisk. Det gikk ok. Jeg fikk B. Kai har tidligere hjulpet meg med fonetikken. Han er proff.
Vi tok en flytur inn til Kairo. Buss derfra, og etterhvert, som et dykk ned i noe grovt, mytisk, og en voldsom historie, så vi pyramidene. Nærmest dryppende av bloooood!
Det var fint, og det er et fantastisk historisk musseeum i Kairo. Å kjøre buss er nok vel langt, men flyturen var guffen.

Jeg må løpe til bokhandleren nå, slik at jeg får kjøpt en bok jeg mangler. Pcen min har konka ut, så jeg har levert den til reperasjon.
Hilsen ivan