Hodeplagg-privatlivetsfred og offentlige normer

Ofte fremstilles fremmede kulturer, deres vaner og regler, som et resultat kun av en handlende part. Ofte glemmes at kultur, regler og kontroll også skapes av, og i gjennom aktivitet blant flere parter. Altså blir det for enkelt å si at hodeplagg er kvinneundertrykkende. punktum. Det blir jo da å framstille tradisjoner, regler og eventuelt også undrtrykking av individet, som noe som gros fram i et isolert manne miljø. Sannhetne er jo at mann og kvinner lever sammen i samfunn, og at nettopp i kryssningen mellom de, skapes normene, tabuene og reglene.
Som jeg vel har vært inne på tidligere, er jeg svært skeptisk til demoniseringer og overforenkliger av fenomener i en svært kompleks verden. Jeg kommer kanskje selv med en noe forenklet verson når jeg fremmer følgende hypotese. Samfunn med mye privatliv, mye barriere i kraft av eiendom som setter fysiske grenser ut mot resten av samfunnet, altså samfunn med mye aktivitet som er skjermet fra det offentlige, har mindre behov for normsettende regler i storsamfunnet, enn et samfunn nærmest uten vegger mot samfunnet, eller vegger med svakere struktur. Altså slike samfunn som ikke ønsker eller har mulighet til det skarpe skille mellom offentlig og privat, trenger også en strengere og mer normativ offentlig kontroll. Altså der hvor det ikke er en privat kokong å spinne sine egne nett i, blir også behandlingen av fellesnettet en langt mer alvorlig og strengere greie. Ved stadig å forenkle situasjoner hvor det foregår undertrykking av mennesker til en akse mellom to poler, mann kvinn, får vi problemer med å se et mer helhetlig bilde. Mange av de jobbene som i Norge gjøres av kvinner er dårlig betalt. Er dette egentlig kvinneundrtrykking? Disse rollene burde vært fylt av menn. Eller dreier det seg om retten vi alle har til å få skikkelig betalt?