Mulighetene for å nå fram har fått meg til å tenke, tenke en del.
Det har kanskje betydd mest for folk som ikke er tidlelt plass i tradisjonelle media, eller blitt fratatt denne, at mulighetene for kommunikasjon forbedres med nettet og mobiltelefoner. Dette er blitt lite nevnt i forbindelse med klager folk har over ufrivillig å bli nådd med disse mediene (se referat nedenfor fra justisdepartementet etikk- konferanse) Som formidler av virkeligheten i kraft av fagkompetanse, står man i fare for å lukke og ikke åpne samfunnet ved å ønske straffeforfølgning av personer som hendvender seg til dem. Henvender seg til dem slik de henvender seg til oss ved at en redaktør har gitt de oppgaven omå berette sin forståelse og beskrivelse av hva som skjer.
"Jeg forbeholder meg retten til å se deg slik jeg selv ønsker". "Jeg forbeholder meg retten til selv å bestemme om jeg vil forholde meg til det du sier". Denne holdingen står i en umoderne kontrast til moderne kommunikasjonsteknologi. Hvis folk i vårt samfunn som er i posisjon, har denne holdningen er det leit og treigt, hvis de er ok folk. Slik et monarki kun er et leit og teit system med en snill konge. Er det ublide folk med med denne gammeldagse privilegeholdningen, ja da er tenkemåten like udatert som en gammel, slem konge på tronen.
Brutalt er det at vi kan nåes, skrives om på nett, mail og sms, men alternativet mener jeg er verre. Savner ydemykhet i forhold til ytringsfriheten, den er ekstra viktig for oss når ting er vanskelig. Det er fristende å kun se mot axes of evil når man snakker om ytringsfrihet. Men teknologien utfordrer virkelig vårt syn på kommunikasjon. Eller hva?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Hei bror, gøy å finne denne bloggen. Håper du er klar for litt diskusjon;
Jeg reagerer litt på språkbruken; tildelt plass i media. Mange av de som skriver i det offenlige er flinke og dyktige, det går an å forstå det de skriver osv. Dette er noe mange skribenter arbeider for i mange år.Det virker nedsettende når du skriver det sånn, eller vil du si det samme om en kirurg eller fotballspiller?
En annen ting, å sende sms eller å bruke mobiltelefon er ikke det samme som å skrive i en avis. De aller fleste oppfatter telefonen som et kommunikasjonsmiddel mellom venner/kjente,det at moderne teknologi åpner for nye måter å kommunisere på, betyr ikke at det er naturlig for de fleste å bruke dem på den måten heller ikke at det nødvendoigvis er så bra eller frigjørende.
Det er mange som har behov for å ikke være tilgjenglige for alle eller som blir redde av andre mennesker. Det må være lov å skille mellom privat og offentlig person.
Sara
Mitt poeng er at det er noen veldig spennende ved at flere stemmer har mulighet til å nå ut til andre stemmer. At å skrive og dele sine tanker på nettet gir en ny mulighet for folk, som ikke gjennom mange år har lært skrivekunsten, men nettopp lærer den på en interaktiv og i et diskuterende vis. Vårt forhold til skrift blir slik noe mindre alvorlig, og muligens noe mer lekent. På det settet er nettet mer levende og mindre strigent enn en bok, som ikke i samme grad åpner for to forfattere, nemlig både leser og skribent. Jeg tror nok at du undervurderer mange menneskers evne til å skrive om ting, på en måte man forstår. Slik sett byr mange debattsteder på en mulighet til å få en bredere og mer nyansert framstilling av saker og ting. Vi kan også oppleve noe annet, nemlig at du får flere iaktagelser av vårt samfunn sett utenfra, noe nettopp mye stor kunst også makter å gjøre. Der ligger også mange av de potensielle konfliktlinjene. Slike utenfra iaktagelser vil medbringe kritikk og konflikt. Helt kart utfordrer en fri ytring og et kritisk blikk oss smertelig hvis vi også er nødt til å kritisere våre venner. Det blir vanskelig hvis vi er knyttet til disse gjennom et bånd som er skapt i et vakum, eller noe lukket rom. Et monarkisk rom. Det er alltid lett at det blir litt slik i en liten by. Derfor er fri konkurranse viktig, noe kommunikasjonsteknologi åpner for. Det er opplagt at vi i Norge vil få mange konflikter som vil gå på ytringsfrihet og sensur. Noen folk sier at det er litt slik i Oslo, at enten er du innafor eller utafor. Et land med morarki kan legitmiere en slags lukkethet i forhold til inkludering av tekst, nye taker eller bekjentskaper, ved at det ligger en aksept for at posisjoner arves, at det så og si ikke er helt rene linjer. Det er klart at det skal være lov å skille mellom offentlig og privat. Det er klart at teknologien utfordrer disse grensene og det er en spennede debatt. Jeg mener allikevel at det ligger noe åpnene og fritt ved at vi kan nå hverandre, at tilgjengeligheten øker. Tenk deg et sekund at vi alle var i et åpent stort rom. Skulle ikke alle da få ordet, noe nettet jo åpner for, i langt større grad en en tynn og strengt redaktørstyrt avis, eller skulle bare noen få snakke? Noe av det skremmende ligger nettopp i tilgjengeligheten, altså at vi i langt større grad kan kommunisere på tvers av institusjonaliserte kommunikasjonslinjer. Frykten for andre mennesker, og hva de vil en, vil også kunne bygges ned ved et åpnere samfunn.ivan
Post a Comment