Mitt poeng er at det er noen veldig spennende ved at flere stemmer har mulighet til å nå ut til andre stemmer. At å skrive og dele sine tanker på nettet gir en ny mulighet for folk, som ikke gjennom mange år har lært skrivekunsten, men nettopp lærer den på en interaktiv og i et diskuterende vis. Vårt forhold til skrift blir slik noe mindre alvorlig, og muligens noe mer lekent.
På det settet er nettet mer levende og mindre stringent enn en bok, som ikke i samme grad åpner for to forfattere, nemlig både leser og skribent. Jeg tror nok at du undervurderer mange menneskers evne til å skrive om ting, på en måte man forstår. Slik sett byr mange debattsteder på en mulighet til å få en bredere og mer nyansert framstilling av saker og ting. Vi kan også oppleve noe annet, nemlig at du får flere iakttakelser av vårt samfunn sett utenfra, noe nettopp mye stor kunst også makter å gjøre.
Der ligger også mange av de potensielle konfliktlinjene. Slike utenfra iakttakelser vil medbringe kritikk og konflikt. Helt kart utfordrer en fri ytring og et kritisk blikk oss smertelig hvis vi også er nødt til å kritisere våre venner.
Det blir vanskelig hvis vi er knyttet til disse gjennom et bånd som er skapt i et vakum, eller noe lukket rom. Et monarkisk rom. Det er alltid lett at det blir litt slik i en liten by. Derfor er fri konkurranse viktig, noe kommunikasjonsteknologi åpner for. Det er opplagt at vi i Norge vil få mange konflikter som vil gå på ytringsfrihet og sensur.
Noen folk sier at det er litt slik i Oslo, at enten er du innafor eller utafor. Et land med monarki kan legitimere en slags lukkethet i forhold til inkludering av tekst, nye taker eller bekjentskaper, ved at det ligger en aksept for at posisjoner arves, at det så og si ikke er helt rene linjer. Det er klart at det skal være lov å skille mellom offentlig og privat. Det er klart at teknologien utfordrer disse grensene og det er en spennende debatt. Jeg mener allikevel at det ligger noe åpnende og fritt ved at vi kan nå hverandre, at tilgjengeligheten øker.
Tenk deg et sekund at vi alle var i et åpent stort rom. Skulle ikke alle da få ordet, noe nettet jo åpner for, i langt større grad en tynn og strengt redaktørstyrt avis, eller skulle bare noen få snakke? Noe av det skremmende ligger nettopp i tilgjengeligheten, altså at vi i langt større grad kan kommunisere på tvers av institusjonaliserte kommunikasjonslinjer. Frykten for andre mennesker, og hva de vil en, vil også kunne bygges ned ved et åpnere samfunn.
3 comments:
heisann, lun blogg :D
sjekk ut min:
http://www.vgb.no/17009/
hilsen SIGURD
Kjære Ivan,
Mitt alter ego ovenfor har rett, bloggen din er "lun", som deg.
Du snakker med deg selv, i steden for å henvende deg til noen i full offentlighet og utfordre dem på det du mener, slik jeg har holdt på en stund nå.
Da blir du lun, mens jeg provoserer, fordi jeg tvinger folk til å ta stilling, og andre folk til å ta stilling til de jeg setter under tvang, slik at alle forenes i et ønske om å ta meg i steden, for å slippe å ta stilling.
Det er ikke lunt, men virker aggressivt, samtidig som det skaper oppmerksomhet, mest om min egen person, men også litt rundt det saklige og informative som jeg vil ha fram, som folk blir nødt til å forholde seg til når de gir seg til å "etterforske" meg, for å "ta" meg.
Selv om du er min venn, så kan jeg ikke gi deg spesialbehandling i forhold til andre, for da kan jo dette brukes mot meg, slik Tron Øgrim forsøkte på for et år siden, da han lot deg forstå at jeg hadde en angivelig skjult side som du burde vokte deg for, som om du ikke satt med den hele og fulle oversikten. Dermed fikk den gamle sluggeren slått to fluer i ett smek, stemplet meg som farlig og deg som naiv og dum.
Denne "krigen" er også en del av nettet, og den er jo ikke fullt så "lun" nei, slik at jeg egentlig vil kjerme din "lune" blogg for den, men blir altså her av noen utfordret til å gi meg til kjenne, og gjør det med dette, og med henvisning til min presentasjon av deg på min blogg, for å vise at du er en virkelig venn, som på ingen måte får spesialbehandling, men som klarer å holde fast på den jeg er bak "dataspillet". Stor ros til deg, Ivanushkin:
http://vladimirleninblog.blogspot.com/2006/09/den-beste-blant-oss-ivan-johnsen.html
Sigurd
Du veit det er flere som har det fine navnet Sigurd. Det er det som er med nettet, kan virkelig få fram mangfoldet.
Ja, det er sant at en utfordring er hvordan å bruke disse mulighetene til å jobbe fram forandringer man ønsker.
Jeg har nå vært litt utafor bloggen da, med noe av det jeg har skrevet her blant annet, og noen saker som jeg ønsker fokus på.
Blant annet ved å foreslå en del ting jeg tror er viktig innen språkopplæringen, og kommer ikke helt lunkent ut hvis vi også kan regne mailer til folk i det systemet jeg jobber i. Kommunen er jo ikke akkurat noe privat firma, selv om jeg har vært på flere møter opp gjennom årene hvor det sakkes mye om tjenestevei for kommunikasjon osv.
Men å få ting til, benytte seg av muligheten økt kommunikasjon gir, burde jo selvfølgelig være et av de viktige Universitetsstudiene dette langstrakte og spredt befolkede landet burde skoleres i.
For det er liksom litt skummelt dette med å gå ut i full offentlighet, uten å være vernet av å tilhøre en institusjon. Slik sett er nettet, med muligheten til å være anonym, en mulighet til å ytre seg.
Men interessen for å gjøre sine uttalelser mer handlekraftige vil øke, slik forandres proposjonalt også nettets muligheter, dets verdi.
Hilsen stadig mindre lun
Post a Comment