Jeg har vært å sett bussen- eit heilagt oppdrag i kveld, sammen med Nimai. Det var et ok teaterstykke, ble imonert av Jan Grønnli. Intensitivt og bra spilt, men det blir liksomt litt langdrygt. Ei jente på vei til Polen for et møte med religionen, kommer ved feil inn på en buss med et resiefølge på veg for å fullføre den individuelle drømen. Opphold på eit kurhotell, sikkert med gjørmebad, varme klutar på panna, urtete og prat om global heating. Men så kommer dette fremmede elementet inn og gjør sjåfør Hermann til et dampande ubarbert skittent mannebein, kraft, galskap, slemskap og eit driv til å sette skuta, bussen med navneskiltet Hermann, inn på ny kurs.
Tenker at å skrive et teaterstykke må være... Ellers kan jeg jo levere inn min fraværsmelding allerede nå. Jeg reiser til Chile 23. mars til 15. april.
Leserer Tomm Kristiansens site bok, Leser om Sør Afrika. Interessant med rettsoppgjørene der. Vår inndeling av enkeltaktører i kategoriene god eller ond. Ondskapen skyldes denne ene, som virkelig er så ond, sa Blair, at bare han, han og han må fjernes. Sannhetskommisjonen i sørafrika, leser jeg, tenkte på annen måte. Selv den som hadde gjort de mest onde ting, som Blair ville forklart genetisk, fikk fortelle og slapp så inn. HMMM, til ettertanke. Kommunikasjon via nett muliggjør nærmest ett totalt brudd med bokstenkningen.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment